Einstaklingur móti Havnar Handverkarafelag – krav um limaskap

Støða
Avgreitt
Rættur
Fasti Gerðarrættur
Evni
Arbeiðsmarknaðarlóggava
Partar
Føroya Handverkarafelag - FHF
Rættarlimir
Aðrir
Ár
1960 - 1969
Úrskurðardagur
18. februar 1969
Lyklaorð
Ábyrgd, blokada, eksklusivitet, krav um limaskap, limagjald, limagjaldseftirstøða, limaprógv, organiserað arbeiðsmegi, rættur at gerast limur, skipaður limur, stríðsstig
Lýsing
Træta um limaskap

Handverkari søkti limaskap í Havnar Handverkarafelag, men fekk noktandi svar, fyrst vegna eftirstøðu í øðrum felagi, síðani vegna manglandi sveinaprógv. Handverkarin førdi fram, at hann ikki hevði verið limur í øðrum felagi, umframt at prógva førleika sín við ymsum skjølum. Tá ið váttan ikki fekst um limaskap misti hann arbeiði, møguliga av stríðsstigi. Nú stóðst ósemja, um løntakarafelagið hevði skyldu at veita honum limaskap og tí ábyrgdaðist av tapinum ið stóðst av væntandi limaprógvi.
Viðgerðin
Málið viðgjørt sum BS 617/1962.
Mondrup var dómari í málinum.
Páhald
Limurin kravdi endurgjald fyri tíðini undan limaprógvi, tí felagið ikki rættstundis hevði givið honum limaprógv.

Løntakarafelagið helt uppá, at limurin sjálvur hevði ábyrgd av, at limaviðurskiftini ikki komu í rættlag; kravdi frídøming.
Niðurstøða
Thi kendes for ret:

Sagsøgte Havnar Handverkararfelag, Tórshavn, bør inden 15 dage til sagsøgeren blikkenslager Ásbjørn Poulsen, Tórshavn, betale 383 kr. 36 øre med renter 5% årlig fra den 2. november 1962, til betaling sker.
Málkostnaður
samt sagens omkostninger med 125 kr.
Grundgeving
Retten skal bemærke:
Idet det må komme i betragtning, at sagsøgeren ikke - som det viste sig - havde kunnet afvises som medlem af den sagsøgte forening, i hvilken han efter det foreliggende allerede søgte optagelse i efteråret 1961, og idet det, henset til de fra parternes side i så henseende afgivne modstridende udtalelser, efter den af vidnet Jógvan á Dul afgivne forklaring findes at måtte bero på en forsømmelse fra sagsøgtes side, at sagsøgeren først ved vidnets brev af 14. maj 1962 får underretning om, at han nu kunne optages i foreningen, vil sagsøgte i overensstemmelse med sagsøgerens påstand være at dømme som ansvarlig for det sagsøgeren som følge af den manglende anerkendelse overgåede arbejdstab, hvorved bemærkes, at der ikke fra sagsøgtes side er gjort indsigelse mod erstatningskravets størrelse.
Sagsøgte vil endvidere have at godtgøre sagsøgeren sagens omkostninger med 125 kr.
Intet stempelforbehold.
Úrskurður sum PDF
Aftur